Ååå HERREGUUUD jeg er så LYKKELIG 🙏

HELVETE ER OVER!!! 🎊

Vet ikke hvordan jeg skal få forklart det heftig nok!!

Jeg har aldri i mitt LIIIIIV vært SÅÅÅÅ HAPPY!! 🎊🎊🎊

Jeg har lett i over 1 år nå, etter leilighet for å komme meg VEKK fra Skitfoss (Skotfoss🙄)

EEEEEEENDEEEELIIIIIIIG!!!

Jeg ringte på denne leiligheten tirsdag i forrige uke, og var på visning i dag- og nøklene falt GODT i hånda mi MIDT I VISNINGEN!!!!

Bell og jeg var OVERLYKKELIGE da han sa han likte oss så godt at vi bare kunne ta nøklene å flytte inn så fort vi ville!!

TAAAKK GUUUUUUUUUD!!!!!

Jeg må bare si at det må være snakk om LIV OG DØD, før jeg setter mine føtter her oppe igjen!

I 10år har jeg/vi vært tvunget til å bo her…I 10 ÅR!!!!! Når man får barn et sted, og ikke har sjans til å komme seg noen vei pga BL.ANNET(!!!!) skole, kan man si at man mistrives allerede der… men nå går Bell på Gulset, og tvangstrøya er ENDELIG av!!!! HURRAAAAAAA!!!

Jeg er så lykkelig, SÅÅÅÅ LYKKELIG!!❤❤❤❤❤❤

«Takk» for alt, Skotfoss- sees ALDRI IGJEN!

Lykkenøkkelen! I tillegg er den jo SYYKT kul!!!

Helt fantastisk..

Lenge siden sist nå.. ting har vært stritt den siste tiden. En laaaang vinter ligger ENDELIG bak oss, og tiden er inne for sol, sommer, hav og lys.

Endelig..

Mitt paradis er igjen åpnet. Havet gir meg fred. Ingen bekymringer får trenge igjennom her..skulle ønske jeg «fant» dette stedet før..

Som skrevet over, har ting vært tøft den siste tiden. Jeg har ikke hatt behov faktisk for å dele dette, og har derfor ikke vært her inne på en stund. Sånn er det noen ganger, alt er ikke til for og deles..

I skrivende stund, sitter jeg med en følelse jeg ikke har tatt på siden i fjor sommer. Følelsen av frihet, fred og lykke <3 Jeg kan ikke få beskrevet godt nok hva dette stedet gjør for meg, det er helt fantastisk. Om jeg kunne velge, ville jeg blitt forvandlet til en havfrue. Jeg lever uheldigvis ikke i havet, men føler jeg er en menneskelig versjon av denne fantasifiguren. Havet er min illustrerende verden. Her er jeg fri <3

For en FANTASTISK følelse… TAKK, Gud, for havet.

#nofilter

Hey hey, og god søndag folket!

Dette her er vel egentlig ikke noe innlegg av betydning for livet generelt, men likevel har det kanskje et lite snev i seg likevel..

Jeg er et menneske som ELSKER snapfilter! Det er det nok en del som har fått med seg.. jeg har det med å leke meg på snap/med snapfilter f.eks når jeg kjeder meg.. MEN, disse filterne er utroooolig kjekke også for å skjule sine «feil», «mangler» eller rynker… disse filterne er jeg MEGET glad i, og der er nok mange med meg!

Men nå har jeg bestemt meg for å ha et EKTE profilbilde, både her- og på face! Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette å bruke filter på bilder, men nå er i alle fall mitt ekte jeg, avbildet på profilen! Sånn ser jeg ut, og alderen + opplevelser/erfaringer setter sine spor, arr og rynker!

Poenget mitt er at jeg med denne bloggen ville vise hvem jeg er. Det har jeg gjort i STOR grad ved å skrive om mitt indre, og nå er mitt ekte YTRE også «blottet»!

Føles faktisk litt befriende kjenner jeg, for det kan ærlig talt ikke være spesielt stilig å få kommentarer som: «oj.. ser hun SÅNN ut..??»….pga at man stadig fikser på alle bilder hele tiden..

Men jeg måtte jo seff sjekke ut filterne på face også da jeg skulle endre profilbilde fra #filter til #nofilter , og fant et som jeg synes var vanvittig kult:

Og jeg skal innrømme at jeg egentlig var mer fristet til å bruke det MED filter, men da hadde poenget mitt druknet..

Jaja, dette var dagens!

Ha en EKTE en!

Hva gjør man når man kjeder seg?

I dag hadde jeg planer om og KUN sitte/ligge ute i solen (hvis det ble sol, og det BLE det!), drikke kaffe, sole meg selvfølgelig, kanskje lese litt, ja rett og slett bare chill’n…

Og dét gjorde jeg!

Til jeg begynte å kjede meg… er det mulig…

Om man begynner å kjede seg, så blir man rastløs..og blir man rastløs, kan man driiiiite i å få slappet av..

Jeg sendte da mld til ei venninne som nå har begynt å trene, fordi hun sa i forrige uke at hun muligens skulle opp ila helgen..

Jeg angret litt på at jeg spurte..haha, men tenkte vel etter «mas» fra henne, at det var jo mye bedre å stikke dit enn å fortsette kjedsomheten..

Haha, litt scary det siste bilde der, men det ER meg, ikke et spøkelse (lattersmilefjes)!

Er ikke lett å ta bilde i fart..

Men, lørdagen ble ikke så gærn til slutt likevel, og nå sitter jeg igjen ute i solen!

VÅREN ER HER <3

Ha en kul en!

Forget all your worries, and

GO WORK OUT!

Dette her er faktisk en av de mest effektive «triksene» for meg!

Det å komme seg på trening, få på noe bra musikk, gjør at jeg faktisk klarer å distansere meg for alle bekymringer! Helt fantastisk!

Jeg synes sånn «deep down» at trening er ganske døllt..men når man har holdt på noen mnd’er, og resultater kjennes på kroppen, er det helt nydelig!

Ja, litt skummelt er det faktisk HVER gang, nettopp fordi man ikke aner hvem- og hvor mange som er der. Men jeg tar på «skylappene», og skritter inn likevel! Enten så er det ingen der (sjelden), eller så er det noen få, som også helst vil være «alene» og fokusere kun på treningen og seg selv, eller så møter du på et smil eller to, og kanskje også slår av en hyggelig prat!

Så bare man har kommet seg inn i rommet, går det som regel veldig bra. Mestringsfølelsen etterpå, er til å ta og føle på!

So, ————->

Off I go!!

Føler tiden er inne…

I løpet av et liv (eller et halvt som jeg nå har gjennomført), opplever man veldig mange skuffelser og svik. Men man, eller hvert fall jeg, etter alle mine ufrivillige hendelser ila livet, har en tendens til å føle en ENORM skuffelse over ting andre bare «børster bort». Jeg har nå jobbet MYE med akkurat dette, og er nå klar for å legge det meste bort. Det er nå en gang sånn at ting MÅ bearbeides, men det er faktisk ikke umulig!

Kommunikasjon er nøkkelen! Og initiativ selvfølgelig. Og på dette området, er jeg faktisk ganske god. Jeg liker ikke uoverensstemmelser, og tar derfor ofte kontakt med dem jeg har «kommet på kant med», for å ordne opp i saker og ting. Noen må jo gjøre det om man ikke skal være «uvenner» for alltid (smilefjes).

Terapi og blogging har åpnet noen dører for meg. Jeg har blant annet forstått mer av hvordan mennesker fungerer, og kan dermed håndtere ting annerledes, nettopp fordi alle verken tenker- eller ER som meg! Og dét er faktisk ganske viktig å forstå..

Jeg har alltid vært et menneske som til en hver tid, når som helst på døgnet kastet det jeg har i hendene, for de fleste som trengte meg. Uansett hva jeg holdt på med, og uansett hvem som ba om det. Jeg mener fremdeles at man bør stille opp for dem man er glad i, men kanskje mer på sine egne premisser om dere forstår. Jeg mener at man uansett bør sette av tid til å snakke med personen som trenger deg, men noen ganger er det slik at andre ikke har mulighet til å forlate hjemmet. Men da vil telefonen være en liten trøst.

Det er klart at noen ganger trenger man bare å ha noen der uten å snakke, men det går i verste fall an å åpne en tlf «samtale» på høyttaleren, om vedkommende ikke kan være til stede fysisk.

Man lærer så lenge man lever, og etter hvert som man blir eldre- blir man også mer våken og forstår mer av hvordan verden fungerer.

Jeg er kommet inn i en slags ny «fase», hvor jeg gjerne vil ordne opp i ting som har falt galt ut, enten det er fra den ene- eller den andre siden.

Og er man oppriktig glad i noen, bør man senke stoltheten..det vil til slutt ende godt for alle parter, om noen bare tar det første steget. Det kan mange ganger føles som om første steg er «svakt», men det krever «baller» å løfte foten mot det ubehagelige. Men som sagt, til slutt føles det ganske awesome!

Vi lever bare én gang…(forhåpentligvis 😉)

Ha en go’ en folkens, og husk: Det går alltid an å tilgi <3

MEGET ubehagelig taxitur!!

Hei hei!

Lørdag var vi ute en tur, for første gang på…ja, det husker jeg faktisk ikke..

Veldig hyggelig, både på voers- og ute.

Svigerinna mi inviterte til nach, hvilket også var veldig moro.

Men så…. da jeg fant ut at jeg ville hjem, fikk jeg en MEGET negativ opplevelse!

MAKAN til ufin taxisjåfør!! Lenge siden jeg har blitt SÅ sjokkert!!

Da jeg får beskjed om at han står på utsiden, tar jeg på jakke og sko- og går ut. Aner fred og ingen fare.

Setter meg inn i bilen, til en meget lite imøtekommende mann.

Han spør hvor jeg skal, og jeg svarer «Skotfoss», og gir ham adressen. Han svarer med et spørrende «hmmm?», akkurat som om han ikke visste helt hvor denne adressen befant seg.

Jeg begynner da å forklare veien, hvorav fyren reagerer med et kraftig sinne: «Hvem tror du at du er egentlig? Du trenger da for faen ikke fortelle MEG hvor ting er her i byen!!».

Jeg reagerer med å se sjokkert på fyren… Jeg ble fullstendig satt ut! Så sier jeg til ham at jeg tolket det som om han ikke visste hvor det var- og at jeg bare begynte å forklare for å være hyggelig…

Da trår han på bremsen, og sier: «Jeg er ikke det minste interessert i å kjøre bedrevitere hjem!!», også ber han meg se å komme meg ut av bilen, skikkelig forbanna!

Jeg blir nok engang totalt satt ut, men sier rolig at jeg betaler for denne tjenesten, og at han faktisk er nødt til å frakte meg dit jeg skal. Han fnyser så hardt at snørra hans spruter, og sier at jeg er den frekkeste kunden han har hatt!

Alvorlig talt? Man kan ikke behandle folk på den måten?

Greit at alle kan ha en dårlig dag/kveld, men dette her var seriøst å gå LANGT over streken!

Jeg spurte ham pent da vi var fremme, om jeg kunne få navnet hans. Det nektet han selvfølgelig. Men jeg beholdt kvitteringen, og har nå sendt inn en klage på vedkommende, på Mail til sentralen.

Jeg håper for Guds skyld de tar tak i dette individet, slik at ikke flere kunder får oppleve denne krenkende behandlingen!

Skam deg, taxisjåfør, skam deg!

Piller….jeg haaaater piller…

God lørdag folkens!

I gårsdagens innlegg fortalte jeg om legebesøket, og at jeg måtte ta noen prøver.

EKG og blodprøver.

EKG’en viste at hjertet mitt fremdeles ikke pumper som det skal. Dette har det holdt på med siden jeg var 15-16. Det var da jeg tok min første EKG.

For de av dere som har lest bloggen fra starten, eller vært innom noen av mine første innlegg, tenker nok at dette her ikke er så merkelig. Kaos gjør noe med deg.

Det rare, synes jeg, er at alt går ut over indre organer/kroppens funksjon.

Jeg har, etter bort i mot 30 år «følt» ansvar for andre personer, og gått i gjennom et 9års helvete på skolen, og dermed fått endel plager med kroppen. Ut- og innvendig. Psoriasis, magekatarr, begynnende magesår som jeg har klart å holde i sjakk, hjertetrøbbel (husker ikke navnet), spenningshodepine (stadig), IBS, panikkangst, sosial angst, ja dette er NOE av det jeg har blitt belastet med opp i gjennom.. bla dere gjerne «tilbake til fremtiden» i bloggen. Mye, MYE dritt..

Men sånn er det, når man er medavhengig, og føler at andres problemer blir ditt ansvar. Både med venner og familie, og i tillegg er en av de absolutt minst poppis i klassen.

Vel vel, jeg fikk ikke svar på blodprøvene med en gang, men EKG’en viste nok en gang at jeg må ta medisiner..

Jeg var hos hjertespesialist for ca 4 år siden, hvor jeg da hadde en holter monitor (24 timers EKG) på meg i 24 timer. Allerede den gang fikk jeg beskjed om å ta disse medisinene.

Dem pakket jeg pent ned igjen, etter jeg hadde lest bivirkningene..

Kvalme, oppkast og diaré..

Og med SYK angst for å kaste opp, lot jeg medza ligge.

Det var jo selvfølgelig andre bivirkninger også, som f.eks tretthet/muskelsvakhet, følelse av kulde i armer og ben, lav puls, forstyrrelser i mage-tarmsystemet(som da kan forverre en allerede konstatert IBS), svimmelhet (som jeg allerede sliter med), forverring av hjertesvikt, forstyrrelser i hjerterytmen(det har jeg jo ikke fra før….), hallusinasjoner og psykose, håravfall og forverring av bl.a psoriasis. Alle disse er jo litt skremmende, men med kvalme og oppkast som «vanlige», var jeg faktisk mer redd for dét, enn at hjertet skulle stoppe..da er det gærnt ass! Lol, jeg rister på hodet av det selv, for det er så ubrukelig teit, men jeg får pokker ikke bukt med den frykta der ass!

Vel vel, nå MÅ jeg ta dem.. *freees*

Go’ hælj’a!!

I over 2 uker!

Var kanskje på tide nå? En har en tendens til å drøye det, gi det litt tid å se om det går over.. det har det ikke gjort.. litt nervøs er det lov å være nå.

EKG skal taes, samt noen blodprøver.

Jeg har nå gått, som overskriften sier, i over 2 uker, med hjerteslag som slår helt vilt- HELE tiden. Pulsen min går selvfølgelig like fort, og slår så hardt at jeg har problemer med å få sove.. det dunker så sykt i ørene, med en ekstremt irriterende lyd og fart..

Når jeg sitter/ligger totalt avslappet på sofaen om kvelden, banker/pulserer det i hele kroppen. I brystet, i fingrene, i magen, halsen og noe vanvittig kraftig i lysken.. dirrende pulsering, som helt klart varsler at noe er galt.. Jeg har også innimellom hatt smerter i brystet, og jeg skjelver som et aspeløv… nå må jeg inn…….. tikk takk…..

Sånn, da var både blodprøver og EKG tatt..

Da var det bare å krysse fingrene- og vente…

The day b4 the day..

Som overskriften sier: «det er dagen før dagen»…

Tida går så førbannja fort når hun er her..Jækla rart det der?

De 14 dagene hun ikke er hjemme, sniiiiiler seg forbi. Men når hun endelig kommer hjem, føles det om om hun bare drar igjen med en gang..?!?

Snedig..

Vel vel, i dag er det et forholdsvis tett program. Først «hjernekrymper’n», så husvask hos bestemor. Gleder med til å se henne igjen.. en uke siden..<3 Fine, gode, snille bestemor<3

MEN! Det positive da, er at det er én dag igjen! Og den skal NYYYYYTES!

Vi skal jobbe sammen med en særoppgave Bell har fått på skolen, så skal vi lage middag og se på «shadow hunters», før hun skal på trening.

Nå har det vært så mye negativt rundt Om…veien 55, at nå må jeg bare prøve å fokusere litt lysere!

Vi sees snart! Sola skinner i hvert fall, om ikke annet! (søttsmilefjes)