TANKER OM MORD...

Om man har tunge laster, og bagasje som veier mange tonn fra et liv fullt av kaos, ja da er man nok ikke verdens enkleste menneske å leve med.. Jeg har en liste lenger enn schindlers, med hendelser, opplevelser og ting ingen mennesker skulle behøve å utsettes for.

Som jeg har skrevet tidligere, er jeg både glad og fortvilet over alt jeg har måttet se og gå i gjennom, men lastene har satt sine spor som igjen gjør meg til et menneske som mest sannsynlig er ganske vanskelig å leve med til tider.. For dere som er interessert og ikke har lest om meg/kjenner til meg, kan dere lese/bla i gjennom under kategorien "meg og mine opplevelser". Står litt også under "mine synspunkter".

Deep down er jeg et godt menneske som ikke ønsker min verste fiende noe vondt. Jeg klarer jo faen ikke å drepe en maur engang, som jeg ER LIVREDD for, jeg fanger dem- og slipper dem ut.. Jeg vil ALT godt for dem rundt meg, samt mennesker jeg ikke engang kjenner, og har aldri noengang gått inn for å såre/skade noen.

Men når man går i gjennom et liv med nedtrykkelse og nedverdighet, og forhold med både gutter/menn OG venner som svikter deg/bruker deg, vel, så setter det sine spor. Du blir skeptisk til alle, du våger ikke tro at folk MENER det når de sier de liker deg, og mest av alt, du tør ikke være deg selv. Jeg har slitt med det i alle år. Jeg vet selv at jeg ER morsom, jeg HAR et helt greit utseende, jeg er snill, omtenksom og jeg ELSKER å gjøre ting for andre/gjøre andre glad, samt vise folk rundt meg at jeg bryr meg om dem. BESTE følelsen man kan få, er å glede andre.

Men når det er sagt, har jeg blitt en JÆVEL på rettferdighet! ALT skal være 100% rettferdig! Jeg har skrevet det tidligere også, at jeg kan være ALTFOR ekstrem på det, men som sagt etter å ha blitt urettferdig behandlet på alle mulige måter fra fødsel- til nå, av mange forskjellige mennesker jeg har møtt på min vei, ja da er det alt annet enn lett å skjerpe deg..

Min utvalgte og jeg har hatt fighter ut av en annen verden pga disse tingene. Jeg vil ha 50/50 uansett hva det gjelder. Jeg vil ha omtanke UANSETT, og jeg vil komme i første rekke- FORAN i første rekke! Er det så mye å forlange fra de som står deg nærmest? Jeg er rimelig sikker på at jeg gjør det selv, jeg har nå bestandig gjort det hvert fall... 

Jeg kjefter og bråker, slenger med leppa, kommer med kommentarer og drar opp gamle episoder gang på gang.. Regner ikke med at jeg er alene om det, men når man har gått i gjennom helvette, og fremdeles prøver hardt, så vil nok de aller fleste sette inn alle kluter for å få det bra..

Det blir nok mye mer "næging" fra et menneske som har blitt behandlet som crap fra alle kanter over mange år, enn fra noen som har hatt det fint fra starten. Man tenker mye mer (tror jeg), om man har opplevd litt. Man får nok mer omsorg for andre, og tenker mer over hva man sier og gjør ovenfor sin neste- for ikke å såre iom at en vet så ALTFOR godt hvor vondt er, enn dem som ikke har kjent på enorme indre/psykiske smerter.. DET kan nok være en STOR utfordring for den som treffer, og faller for et "skadet" individ.. Og DET har min mann gjort. Han traff meg, forelsket seg i styrken, omsorgen, humoren og de sidene ved meg som viser godhet og lykke. Det han IKKE var klar over, var alle mine laster og psykiske utfordringer. Mine vonde opplevelser som har gjort meg til verdens mest skeptiske menneske.. Jeg kødder ikke, jeg er skeptisk til ALLE jeg møter, men jeg har samtidig blitt en ganske god menneske-kjenner. Jeg merker fort om folk har gode eller dårlige hensikter, og setter kursen motsatt vei så fort jeg "kjenner lusa på gangen". Det å være skeptisk kan være vel og bra, men det setter en "stopper" også for meg, jeg viser sjelden hvem jeg er i første øyeblikk..

Jeg har blitt bedre på å "gi faen" etter jeg begynte å blogge, fordi dette funker som terapi for meg. Selvtilliten har økt, jeg tror mer og mer på meg selv pga feedback fra lesere, OG det at jeg har vært TOTALT åpen om livet mitt og hvem jeg er. Så det går i riktig retning, men jeg vil nok alltid bære med meg noe av bagasjen..

Det som mest sannsynlig er den største årsaken til at min mann inni mellom kan ha "TANKER OM MORD", er en ting som jeg selv også HATER ved meg selv. Jeg har perioder hvor jeg våkner irritert, men vet ikke hvorfor. Jeg er irritert på ALT  og ALLE, men ingen har verken sagt eller gjort noe for å irritere meg. Så tenker jeg over det og prøver å jobbe det bort, men det går rett og slett bare ikke! Så blir jeg irritert fordi jeg er så irritert over at jeg ikke klarer å kontrollere det! Kan dere tenke dere hvor irriterende DET er?? Dette har til tider kommet samtidig med mensen, hvilket IKKE gjør situasjonen SPESIELT mye bedre.. Min psykolog ved Borgestadklinikken (for pårørende) sa at det kunne komme av min PTSD (posttraumatisk stresslidelse). Det var visst én av mange ting som denne lidelsen kunne "lire av seg".. Det er slitsomt og frustrerende, og helt umulig å få total kontroll på..

Så, jeg kan nok være et spetakkel å leve med til tider, men jeg er innerst inne bare snill, og vil INGEN noe vondt. Spesielt ikke min mann som har holdt ut med dette her i snart et tiår.. Han har sine sider han også altså, haha, man trenger ikke ha konkrete diagnoser for å oppføre seg idiot, men alt har en forklaring. Alle har sitt, og sine problemer/hemmeligheter ingen andre vet om...

Så før dere dømmer noen, så ta dere tid til å bli kjent med deres medmennesker før dere setter dem i bås.. Jeg tror at de fleste mennesker sånn EGENTLIG er gode innerst inne, men veldig mange har en fortid som gjør at man tar heller på seg masken, for å virke "normal"..

 

#livet #mennesker #helse #psyke #kjærlighet #love #people #life #tavarepåhverandre #liveterkort #takecareofeachother #lifeisshort #ikkedøm #diagnose #snill #kind #omsorg #care #ptsd #thoughts #tanker #følelser #feelings #kindness #weareallthesame #vierallelikemyeverdt #smil #smile #trygghet #omtanke #blogger #åpen #ærlig #ærlighetvarerlengst #forgive #tilgi #benice #værsnill    

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

dandeliongina

dandeliongina

35, Skien

Jeg er ei jente på 35, som har mye å dele på godt og vondt. Bla dere gjerne gjennom mine innlegg, så får dere et lite innblikk i hvem jeg er, og hva jeg har gått i gjennom. Jeg er en person som bruker humor for alt det er verdt, fordi det funker, men samtidig kan jeg være seriøs og alvorlig. Begge deler er tillatt, bare man vet når man skal benytte hva.. Bloggen har ingen avgrensninger, og her får janteloven ta seg en bolle! Her vil jeg komme til å skrive om mitt liv som medavhengig, mobbing, mitt forhold til dyr, min datter, min mann-ja, rett og slett alt som har med min oppvekst og livet generelt å gjøre. Jeg vil vel kalle dette et forsøk på å skape en annen form for terapi enn den man får via det offentlige apparatet, iom at det apparatet ikke akkurat har "jobbet på spreng" for å hjelpe meg opp og ut i verden. Også håper jeg selvfølgelig at bloggen min kan hjelpe andre som har vært, eller er i samme situasjon. Om jeg kan gjøre dagen lysere for bare ett menneske, vil solen skinne for meg også. Leser ikke Bibelen på senga, men er SUPERFAN av de ti bud ;-) Om dere liker bloggen, setter jeg stor pris på facebook-delinger og om dere tar dere tid til å legge igjen en liten kommentar. (kjempestortsmilefjes)

Kategorier

Arkiv

hits