DET ER I MOTBAKKE DET GÅR OPPOVER

Det er bare ikke alltid like lett å tenke positivt når man står midt i bakken, men jeg står nå hvert fall så nogen lunde midt i! Og det er da noe! Jeg har gått opp den bakken uendelig mange ganger før, så jeg er klar over at det er mange hull i den.. Ny asfalt hadde ikke vært feil..

Været har blitt litt lysere, solen har ikke helt klart å presse seg frem enda, men det skjer på samme måte som i sinnet. Det kommer når det kommer, og håpet må en holde ved like.

Jeg kom meg faktisk ut en tur i går, hvilket heller aldri gjør en tyngre. Det er bare forferdelig vanskelig å lukke opp døra, klinka blir så innmari trang å presse ned når depresjonen og angsten står på hver sin skulder..

Tok en tur på Kirkegården for å besøke Bestefar først og fremst, men tar alltid turen innom ei venninne som brått gikk bort for 8 år siden også.. Like trist hver gang, men samtidig litt godt på en rar måte.. Da vi var i Sverige sist, kjøpte jeg en ting til Bestefar, som jeg i går la igjen hos ham. Håper han syns den var fin. I dag var det meningen at vi skulle prøve å komme oss ut på en liten kanotur, men er litt usikker på om det blir noe av.. En har en lei tendens til å snu døgnet sånn halvveis på hodet også når psyken krangler. Kommer seg ikke i seng, får ikke sove, også ligger man til langt utpå dagen, neste dag..

Tror jeg nå skal virkelig ta meg sammen, vaske kanoen, dra med gubben- å stikke i skogen! Jeg kan/orker rett og slett ikke å ha det sånn som dette! Ei uke holder ass!

Vel, jeg legger ved et par bilder jeg tok av der Bestefar og Fammi (oldemor) nå hviler, (selv om jeg ikke tror de befinner seg der, men på et vakkert, tidløst sted, hvor ingen ondskap eksisterer) og en gave jeg hadde med til dem.

Vi snakkes igjen.





 

Ha en fortsatt fin dag mine flotte lesere (smilefjes).

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

dandeliongina

dandeliongina

35, Skien

Jeg er ei "jente" på 35, som har mye å dele på godt og vondt. Bla dere gjerne gjennom mine innlegg, så får dere et lite innblikk i hvem jeg er, og hva jeg har gått i gjennom. Jeg er en person som bruker humor for alt det er verdt, fordi det funker, men samtidig kan jeg være seriøs og alvorlig. Begge deler er tillatt, bare man vet når man skal benytte hva.. Bloggen har ingen avgrensninger, og her får janteloven ta seg en bolle! Her vil jeg komme til å skrive om mitt liv som medavhengig, mobbing, mitt forhold til dyr, min datter, min mann-ja, rett og slett alt som har med min oppvekst og livet generelt å gjøre. Jeg vil vel kalle dette et forsøk på å skape en annen form for terapi enn den man får via det offentlige apparatet, iom at det apparatet ikke akkurat har "jobbet på spreng" for å hjelpe meg opp og ut i verden. Også håper jeg selvfølgelig at bloggen min kan hjelpe andre som har vært, eller er i samme situasjon. Om jeg kan gjøre dagen lysere for bare ett menneske, vil solen skinne for meg også. Leser ikke Bibelen på senga, men er SUPERFAN av de ti bud ;-) Om dere liker bloggen, setter jeg stor pris på facebook-delinger og om dere tar dere tid til å legge igjen en liten kommentar. (kjempestortsmilefjes)

Kategorier

Arkiv

hits