3 dager igjen..

God formiddag, dere støttende sjeler!


Stort sett, ER det lys i enden. En må bare finne styrken til å gå....
 

I dag er det kun 3 dager til...

Lenge siden jeg har hatt nedtelling på denne måten, føler meg nesten litt barnslig- som også kan være med på å dra humøret og psyken bittelitt i riktig retning.. De siste dagene nå, som straks har dratt seg opp til ei uke, har vært dystre, med mørke og tunge tanker. Og det HJELPER IKKE akkurat at menstruasjonen, som i tillegg til oppblåsthet, irritasjon og muggenhet er på god vei inn i livet mitt igjen, som drar med seg en migréne som henger rimelig godt i- hjelper ikke akkurat når man er nede i kjelleren en tur... 

Men når det gjelder nedtellingen, er det nå som sagt 3 dager igjen, til min kjære datter er trygt nede på norsk jord igjen. Hun har vært i Bulgaria, for dere som ikke har fått det med dere, med sin pappa siden fredag. Iom at jeg nå ufrivillig har falt ned trappa til underste etg, har nervene for at det skal skje henne noe, vært ekstreme.. Jeg har (tror jeg), klart å ta et par trinn opp i retning 1 etg, ved å prøve (utenom bloggen som nå har fungert som en "tanketømmer") og ty til bittelitt humor..

Det går sakte men sikkert, og i tillegg er det heldigvis ikke HELT grått på himmelen i dag. Det pleier også å funke til en viss grad, at været ikke er totalt fucked.. Nå VIL jeg OPP igjen, det er så UTROLIG ensomt, stille, mørkt og fullt av kaos der nede, og det gjør deg "OVER THE TOP" tom for energi og livsgnist! I tillegg, kommer det en angst snikende, som man ikke alltid klarer å kontrollere før den tar over roret..

One step forward, and two steps back- but at least it goes SOMEWHERE...

Ha en fin dag alle sammen!



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

dandeliongina

dandeliongina

35, Skien

Jeg er ei "jente" på 35, som har mye å dele på godt og vondt. Bla dere gjerne gjennom mine innlegg, så får dere et lite innblikk i hvem jeg er, og hva jeg har gått i gjennom. Jeg er en person som bruker humor for alt det er verdt, fordi det funker, men samtidig kan jeg være seriøs og alvorlig. Begge deler er tillatt, bare man vet når man skal benytte hva.. Bloggen har ingen avgrensninger, og her får janteloven ta seg en bolle! Her vil jeg komme til å skrive om mitt liv som medavhengig, mobbing, mitt forhold til dyr, min datter, min mann-ja, rett og slett alt som har med min oppvekst og livet generelt å gjøre. Jeg vil vel kalle dette et forsøk på å skape en annen form for terapi enn den man får via det offentlige apparatet, iom at det apparatet ikke akkurat har "jobbet på spreng" for å hjelpe meg opp og ut i verden. Også håper jeg selvfølgelig at bloggen min kan hjelpe andre som har vært, eller er i samme situasjon. Om jeg kan gjøre dagen lysere for bare ett menneske, vil solen skinne for meg også. Leser ikke Bibelen på senga, men er SUPERFAN av de ti bud ;-) Om dere liker bloggen, setter jeg stor pris på facebook-delinger og om dere tar dere tid til å legge igjen en liten kommentar. (kjempestortsmilefjes)

Kategorier

Arkiv

hits