HJELPELØS...

Hei mine fine lesere.

Dagen i går var en dag jeg absolutt kunne vært foruten..

Når man får barn, må man leve med en evig bekymring i brystet.

Jeg var helt slått ut i går, og dermed fikk jeg ikke gitt noe livstegn fra meg..

Jentungen reiste på ferie, til Bulgaria i går med pappaen sin og hans familie. Jeg er alltid er nervevrak når hun drar noe sted uten meg.. Det er vel ganske normalt av en mor.

Hun skrev til meg på snap, og sa hun var kjemperedd for at det skulle komme en tsunami der hun er. Jeg beroliget henne med at det kunne hun ta helt med ro, for jeg har aldri hørt om at det har skjedd i Bulgaria før. Hun spurte da om jeg kunne Google det for henne, hvilket jeg gjorde.. ila den tiden det tok for meg å lese, hadde hun heldigvis sovnet..

Det stod nemlig at bulgarske forskere mener at det er STOR fare for tsunami i Svartehavet.. De har heller ikke gode nok instrumenter som kan advare folk tidlig nok, om dette skulle skje.. Hun kom dit i går, og skal være i 7 dager til. De bor på et hotell 200 meter unna havet i Pomorie, og har heller ikke leilighet så veldig høyt oppe.. Dermed ble det som sagt ingen livstegn herfra i går.. Jeg er kjemperedd for at ikke ungen min skal komme hel hjem igjen...

6 kommentarer

Jannicke

08.07.2017 kl.16:06

Krysser alle fingre og tær for at det går bra!:)

dandeliongina

08.07.2017 kl.16:29

Jannicke: Takk! (stortsmilefjes)

Wenchepia

09.07.2017 kl.08:13

Så skummelt å tenke på alt som kan skje med våre skatter:/ men det vil nok helst gå bra:* styrkeklem

dandeliongina

09.07.2017 kl.18:51

Wenchepia: Ja, som sagt, det er en evig bekymring... takk for styrkeklemmen <3

Marion

09.07.2017 kl.18:47

Det er ekkelt å gå å være redd for sånt.. Håper det går bra og at Bell får en fin ferie uten noe som helst ubehagelig skal skje❤ fingers crossed ❤

dandeliongina

09.07.2017 kl.18:52

Marion: Det er vondt.. Takk <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

dandeliongina

dandeliongina

35, Skien

Jeg er ei "jente" på 35, som har mye å dele på godt og vondt. Bla dere gjerne gjennom mine innlegg, så får dere et lite innblikk i hvem jeg er, og hva jeg har gått i gjennom. Jeg er en person som bruker humor for alt det er verdt, fordi det funker, men samtidig kan jeg være seriøs og alvorlig. Begge deler er tillatt, bare man vet når man skal benytte hva.. Bloggen har ingen avgrensninger, og her får janteloven ta seg en bolle! Her vil jeg komme til å skrive om mitt liv som medavhengig, mobbing, mitt forhold til dyr, min datter, min mann-ja, rett og slett alt som har med min oppvekst og livet generelt å gjøre. Jeg vil vel kalle dette et forsøk på å skape en annen form for terapi enn den man får via det offentlige apparatet, iom at det apparatet ikke akkurat har "jobbet på spreng" for å hjelpe meg opp og ut i verden. Også håper jeg selvfølgelig at bloggen min kan hjelpe andre som har vært, eller er i samme situasjon. Om jeg kan gjøre dagen lysere for bare ett menneske, vil solen skinne for meg også. Leser ikke Bibelen på senga, men er SUPERFAN av de ti bud ;-) Om dere liker bloggen, setter jeg stor pris på facebook-delinger og om dere tar dere tid til å legge igjen en liten kommentar. (kjempestortsmilefjes)

Kategorier

Arkiv

hits